Tekst Unni Bakken
På hverdager hvor tid til fotografering er litt begrenset, da gjelder det å benytte de fotomotivene som er nære. Jeg er så heldig å bo nær skoggrensen, og da kommer ofte motivene til en. Ikke alltid når man planlegger at man skal ta noe bilder, men kamera er aldri langt unna. Det er mange småfugler i skogkanten, men de er en stor utfordring å komme tett nok inn på. Rødstrupa er blant mine favoritter. Nydelig, med litt store sørgelige mørke øyne, og med en litt vemodig og vakker sang. Denne rødstrupa hadde nok vært uheldig og hatt stor fart mot et vindu på huset, for den satt urørlig på bakken en god stund. Jeg nærmet meg forsiktig og satte meg ned på huk og bare satt å så på den. Så plutselig etter en 15 minutters tid, fløy den og satte seg på en gren rett over bakken. Der ble den sittende en god stund. Det så ut som den sov eller samlet krefter. Så etter et par timer var den vekk. Hvor den fløy videre og om den klarte seg vet jeg ikke, men tror den følte seg trygg nok til å bli en stund hos meg før den la ut på ferden videre.
